Bokmålsordboka
bedekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedekke | bedekker | bedekka | har bedekka | bedekk! |
| bedekket | har bedekket | |||
| bedekte | har bedekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bedekka + substantiv | bedekka + substantiv | den/det bedekka + substantiv | bedekka + substantiv | bedekkende |
| bedekket + substantiv | bedekket + substantiv | den/det bedekkede + substantiv | bedekkede + substantiv | |
| den/det bedekkete + substantiv | bedekkete + substantiv | |||
| bedekt + substantiv | bedekt + substantiv | den/det bedekte + substantiv | bedekte + substantiv | |
Uttale
bedekˊkeOpphav
fra tysk ‘dekke’Betydning og bruk
om hann av større dyr: pare seg med;
gjøre drektig (1)
Eksempel
- en okse kan bedekke 150 kuer i året;
- kua har blitt bedekket